Plutselig ikke i London

Nei, føkk dette.

Triste nyheter for meg, gode nyheter for dere: Jeg flytter tilbake til Bergen! Jeg digger å bo i London, og jeg hadde planlagt og håpet på og krysset fingrene for at jeg skulle være her ett år til. Men sånn blir det ikke. Det er flere ting som har ført til dette:

  • Utdannelse i Storbritannia koster ganske mye, og lånet mitt i lånekassen er ikke akkurat lite fra før av.
  • Siden Martin nå er ferdig i Bangladesh og skal bo i Norge måtte vi ha betalt to husleier i ett helt år (og husleie i London er dyrt!)
  • Jeg savner dere ass. Jeg savner vennene mine, fjell og oppoverbakker, hulen, frisk luft, og ikke minst; Martin. Kleint, men sånn er det.

Men alt dette skulle jeg nok kunne taklet om den videre utdanningen min her hadde vært godt for noe. Men det er den altså ikke (!) Som dykk kanskje veit, så satser jeg jo litt på å kunne holde meg i akademia så lenge som mulig, og da er jo en doktorgrad den naturlige løsningen også syns jeg at det er gøy og interessant og har egentlig ikke lyst å gjøre noe som helst annet enn å forske resten av livet.   Men først må man jo ta en master. Masteroppgaver i Norge er på to år. Masteroppgaver i England er på ett år. Tada! Tenkte jeg; Jeg tar enkelt og greit 2 mastere i England, og vips, så er jeg også kvalifisert til en doktorgrad."Tror jeg flytter jeg" sa INGEN

Så etter å ha stresset ræven av meg i hele sommer med å søke på diverse universiteter her, overbevise dem om at karakterene mine kommer til å være gode nok og mast på veilederene mine om å få referanser, kom jeg på at det kanskje hadde vært lurt å sjekke med UiB om de var enige i planen min. Det var de ikke.

Som dere også kanskje har fått med dere så studerer jeg antropologi. Ett fag som i hovedsak dreier seg om å reise på feltarbeid og bo og leve blant dem du vil studere over lengre tid. Masteroppgaver i antropologi i Norge baserer seg på ett semester viet til feltarbeid, masteroppgaver i England har knapt nok noe som minner om feltarbeid i det hele tatt (ett par intervjuer kanskje, men det er det). Så ja. Nei. UiB har nok rett, det er best om jeg tar en master i Norge. Men jeg kan ikke si annet enn at det gjør skikkelig vondt. Jeg er nødt til å si nei til ett universitet jeg har drømt om å gå på i mange år, og jeg må flytte fra London, en by jeg stortrives i og bare så vidt føler jeg har begynt å bli kjent med. *grining* Nei, det er trist ass. Men jeg ser ikke helt noen annen løsning, så sånn blir det. Jeg flytter til Bergen i september, søker meg inn på master ved UiB til neste år og jobber i mellomtiden. Så tjener jeg ihvertfall penger, i stedet for å skylle dem ned sluket. Etter å mast hull i hodet på alle jeg bor med, sendt panikkfylte caps-lock mail til foreldrene mine og skypet i ca. 100 timer med Martin er jeg ganske sikker på at det er den rette avgjørelsen. MEN ÅH, JEG SYNS DET ER SÅ FINT Å BO I LONDON.

Halloumi koster 15 kroner her! Vin er på TILBUD i butikken! Jeg har bare møtt EN kjendis! Det er museum jeg ikke har vært på enda!! Og teaterforestillinger jeg ikke har sett!  DET ER SØNDAGSMARKEDER HER!

Hipp Hipp Hurra!

104
nei, jeg har fremdeles ikke funnet en kul måte å posere på. dere får ta det dere får.           Er det bare meg som fremdeles syns at syttende mai er kjempekjekt? Jeg trodde dette skulle gå over når man var ferdig med grunnskolen, omtrent samtidig som man slutter å bry seg om jul og bursdag. Jaja, gudskjelov har ikke det skjedd! Hurra for 17 mai!

Dagen begynte som alltid med stryking av antrekket og nrk sin 17 mai sending. Nrk var noe mer ustabil enn vanlig, da internett stadig gav seg akkurat i det det var sending fra Bergen og/eller salutt. Uansett, topp 17 mai stemning! At de andre i leiligheten sov til 10- halv 11 syns jeg var noe sjokkerende, jeg hadde jo tross alt gjort alle oppmerksom på at 17 mai er, vel, 17 mai.

088Jeg kommer heller ikke helt over at andre folk ikke feirer syttende mai, og ble stadig overrasket over hvor mye folk som var ute og kjørte eller holdt butikkene sine åpne. 096       Jeg dro med meg Jeffrey og Nadia til feiring i regi av Invaded by Norway, som jeg altså ikke vet om er en gruppe som gjør på noe utenom syttende mai, men det var ihvertfall veldig kjekt at de arrangerte noe. Ganske imponerende også, for puben feiringen egentlig skulle være på ble stengt av mattilsynet på ettermiddagen den 16., så det er noen der ute som har tenkt raskt!  Dagens feiring var altså i ett utstillings-lokale over en biljard klubb i Hackney, og bestod av deilige hjemmelagde boller, kransekake, hot dog og flåklypa grand prix.

089 095 094 091 090 Jeg oppdaget også at «alle andre» nordmenn i London kjenner hverandre, så det var koselig, men også litt rart for oss. Vi satt nå i vårt hjørne og gumlet vafler og hadde det kjekt uansett 🙂  Jeg savnet nasjonalsangen litt, men vi gikk før festen var over så man får jo regne med at den kom til slutt. Jeg har uansett spotify, så jeg feirer litt for meg selv. Kidnappet ett kransekake-flagg også, så nå er det topp 17 mai stemning her i heimen!

101Ellers er jeg jo bare lite misunnelig på Martin, som fikk hilsen fra Kongen. Det kan du lese om her.

Til slutt: Gratulerer med dagen alle sammen 😀

oi; vær-rapporten! -Overskyet og kaldt, typisk kjip Bergen syttende mai. Tror faktisk Norge har snik-byttet vær med London, for her skal det være dårlig vær så langt værmeldingen rekker.

——————————————edit——————————————

Rett etter jeg skrev dette, fant vi ut at 17 mai også er Food Revolution Day, en Jamie Oliver greie hvor han (som alltid) prøver å få folk til å spise ‘bedre’. Det feires selvfølgelig også, så vi hev oss på en undergrunnsbane til Old Street, hørte Jaime snakke til folket, løp mot plassen hvor det var og akkurat når vi rundet hjørnet forsvant mr. Oliver fra stedet. Men matbodene var der fremdeles, så vi bestemte oss for å være fornøyd uansett. Jeg glemte kameraet, så her må dere nøye dere med mobilbilder (men det er kanskje ikke så mye forskjell). Jeg spiste først «english muffin with salt beef», veldig godt, men med en sinnsykt sterk sennep som holdt på å ta livet av både meg og Nadia (den engelske sennepen er litt sterkere sa damen, men vi kunne jo like godt ha satt fyr på nesehårene). Nadia spiste pizza, også meget god. Deretter delte vi en belgisk vaffel med and (kjempegodt!) og en med jordbær og champagne-krem (det er jo 17 mai!).

IMG893 IMG894 IMG896 IMG897

det store snøfallet

I dag har det snødd her. Å være i London/England under snøfall er en noe spesiell opplevelse, siden ALLE FÅR PANIKK. Da jeg slo på nyhetene i dag morges og så store røde varseltrekanter med utropstegn spredd over et kart av england trodde jeg det hadde vært terrorangrep. Det viste seg å være værmeldingen. SNØ. Nyhetsdamen anbefalte alle å holde seg hjemme, ikke ta unødvendige sjangser hvis man absolutt måtte gå ut. Så, er det tidenes snøstorm?

Her er to mobilbilder jeg tok da jeg gikk hjem fra universitet:IMG598 IMG599

Utrolig nok er jeg fremdeles like hel.

Alle tog er forsinket (inkludert undergrunnen! den er UNDER BAKKEN!), biler kommer ikke frem og alle mennesker går kjempesakte for å ikke skli i den livsfarlige snøen. Ett annet menneske på internett har her beskrevet hva som skjer her:

  • Britain: what’s that
  • Britain: is that a….snoWFLAKE????!!?!?!
  • Britain: HOLY FUCKING FUCK A SNOWFLAKE
  • Britain: CLOSE THE SCHOOLS
  • Britain: SUSPEND ALL FLIGHTS
  • Britain: SHUT THE ROADS
  • Britain: STOP THE TRAINS
  • Britain: HOARD FOOD ITS A MOTHERFUCKING SNOWFLAKE
  • Britain: thE APOCALYPSE IS HERE
  • Britain: HOW WILL WE SURVIVE THIS TIME
  • Britain: HOW DO WE DEFY THE SNOWFLAKE
De vet bare ikke hva de skal gjøre. Man kan se det på folk også, som overhodet ikke vet hvordan de bør beskytte kroppen hvis en slik krisesituasjon skulle oppstå. Jeg har til nå observert tre kategorier:
Overkompensereren
– Dette er antagelig de menneskene som skriver nyhetsmanuskriptene og lager varseltrekanter til værmeldingen. Å gå på butikken når det snør sidestilles med å gå til nordpolen via sibir. Typiske kjennetegn er vannvittig store pelsluer, skjerf på to,tre meter og et meget bekymret ansiktsuttrykk.
Fjolset
– På den andre siden av skalaen finner vi det man best kan beskrive som fjols. Dette er de som enten ikke har vinterklær, ikke er klar over at det finnes andre årstider enn sommer, ikke har sett ut av vinduet på to måneder eller som nekter å ofre moteriktige antrekk i bytte mot å ikke fryse i hjel. Kjennetegn er ballerinasko, tynne strømpebukser, blåfrosne ankler og ett ansiktsuttykk som en høns som nettopp har våknet opp i en fryser.
Hybriden
– Dette er faktisk den vanskeligste kategorien å forstå. Dette er de som har skjønt at man trenger andre klær om vinteren enn om sommeren, men som ikke helt har skjønt hvordan man setter det sammen. Kjennetegnes av uggs, parkaser, tynn/ingen strømpebukse og kort, ermeløs kjole (evt. t-skjorte og shorts).

Hva skjer? Hva er greien? Lider hele england av kollektivt hukommelsestap hver vår og glemmer at det faktisk er noe som heter snø og kulde? Det føles til tider som om jeg lever i bygda der alle glemte at det var jul. bygda-3

«Ææææh, hva ER det som SKJER??»

Hvis det faktisk snør ordentlig her en en gang tror jeg rett og slett hele landet kommer til å legges ned.

Nyttårsaften 2012

Det er jo godt over en uke siden i fjor, så det er kanskje på tide dere får se hva vi drev med på årets siste og første dag? Nyttårsaften i London var fin og rolig, og med sinnsykt mye folk. Kvelden startet (selvfølgelig) med ett godt måltid. Vi fulgte kinesiske tradisjoner og lagde fisk (for lykke) og noe som føltes som en million dumplings (48). Denne gangen var dumplingsene faktisk vellykket, mye som følge av at Martin knadde deigen i en halvtime på forhånd. Å gjemme en mynt i en av dumplingene er en kinesisk tradisjon, på linje med mandelen i grøten i Norge, og den som finner mynten får hell og lykke i ett helt år. For ekstra mye lykke brukte vi i tillegg en mynt som falt ut av en lomme og deretter stod på høykant på gulvet i mange timer før noen fant den (!) Martin var heldiggrisen som fant mynten. 064 dumplings mynten

For å se på fyrverkeri dro vi til Westminster. Det var typ en million folk der, og de beste områdene var allerede sperret av for mange timer siden. Men sånt må man jo regne med, og vi stilte oss på sørsiden av elven (samme side som London Eye), og trodde selv at vi hadde funnet en ganske bra plass. Tidligere år har fyrverkeriet blitt sent fra både Westminster og Big Ben og London Eye, og da vi hadde god utsikt til begge var det topp stemning. tbane

fyr2 111 092 fyr1 Da vi senere så bilder og klipp fra fyrverkeriet i London som så slik ut, skjønte vi at fyrverkeri i profil kanskje ikke er tingen allikevel:

fyrverkeriJaja, det var kult uansett. Da vi skulle ta t-banen hjem igjen fra Waterloo station stod køen av folk to kvartal nedover en tofelts bilvei (steng for biler for anledningen). Vi gikk til neste stasjon, men brukte allikevel over to timer på en vei som vanligvis tar rundt 20 minutter.  tbanehjem

Men så dere! 2. nyttårsdag arrangerte Waltham Forest Council ett fyrverkerishow i Leyton Jubilee Park. Siden vi følte oss noe lurt av fyrverkeri nr. 1 tok jeg og Martin tuben helt ut i sone 4, gikk forbi en butikk med festlige lykter og en skummel kirkegård, og så det beste fyrverkeriet jeg har sett noensinne. Jeg var i ekstase i to dager etterpå. Ok, jeg har ikke sett så mye kult fyrverkeri (hei, rakettbatteri og familiepakke liksom), men dette var AWSOME. Det var satt til musikk, og det var superkult. Og jeg har en million bilder, hvorav ingen viser nøyaktig hvor kult det var. påveien fyr3 047

Men altså: Superawsome! Og da var vi klar for 2013 😀

Tate Modern

Etter ett langt og forvirrerende besøk på Tate Modern sitter vi relativt målløs tilbake. Ett museum der man rett og slett er usikker på om «out of order» skiltet er en del av utstillingen, eller om installasjonen faktisk ikke virker. Jeg vet ikke hva annet jeg kan si enn at moderne kunst er vanskelig, provoserende, uforklarelig, veldig sjeldent pent og veldig, veldig rart. Og at jeg anbefaler alle å ta turen innom hvis man er i London. Inngangen er gratis og det er om ikke annet veldig fin utsikt fra restauranten i 7. etasje. Her er bildene:

i-landsproblemer

Som sagt har jeg endelig fått litt pensum å lese på. Men det er jo ikke bare bare å begynne studieprosessen heller. Gjennom 5 år med studier har jeg nemlig tilegnet meg diverse småautistiske vaner som må oppfylles for at jeg skal kunne studere. Jeg må ha riktig penn; en svart (folk som skriver med blå penn er helt ute) pilot penn, BPS-GP, jeg må ha en spesiell type markeringstusjer; staedtler triplus textsurfer, i fargene rosa, grønn, gul og oransje (jeg har jo fargekoder må vite) og ikke minst kan jeg absolutt ikke notere i noe annet enn whitelines notatbøker. Da vi reiste til Ghana hadde jeg med meg utstyret mitt, men i London tenkte jeg jo at jeg skulle få tak i det jeg trengte.

For å si det slik så har jeg tilbragt noen dager med stadig stigende puls etter som jeg har vært i flere og flere butikker som slettes ikke har hatt mine livsviktige hjelpemidler. At det i tillegg har visst seg å være dønn umulig å få tak i noe så enkelt som tegnestifter har etter hvert ført til at jeg begynte å føle meg fanget i ett helt usaklig mareritt. Men etter intens googling fant jeg ENDELIG en vetig butikk (de to øverste treffene på google er forøvrig foruminnlegg der andre stakkarer spør om hvor man kan kjøpe tegnestifter, og ingen av dem fikk noe svar). Pilotpenner har det gudskjelov vært rimelig greit å få tak i, og tegnestifter fant jeg til og med i marihøne form (når jeg først fant dem)! Markeringstusjer fant jeg derimot ikke, men jeg fant en pakke av ett annet merke som i det minste hadde riktige farger og som kanskje kan gjøre nytten (jeg er fremdeles noe skeptisk).

Whitelines derimot finnes bare ikke i London. Nå tenker dere kanskje at det er i overkant snobbete å bare kunne bruke en type (ganske dyre) notatbøker, og jeg har tross alt tatt sjangsen på en ny type markeringstusj. MEN NEI. Har man først brukt whitelines går det bare ikke an å begynne å skrive på vanlige ark. For dere som ikke vet det bruker whitelines nemlig lysegrått papir, linjert med hvite linjer. Og det er bare så fantastisk mye bedre enn det vanlige hvite papiret med svarte linjer, jeg kan ikke få sagt det nok. Det er så behagelig for øyet, det er så lett å tegne piler og sirkler rundt viktige ord, det blir så fint og ser så rent og pent ut. Så whitelines har jeg rett og slett bestilt fra nettbutikken deres. (I bergen selges de forresten på de fleste bokbutikker, men de er billigst på studia). Så nå krysser jeg fingrene hardt for at de kommer før jeg begynner med undervisning på mandag.

Skål for paralympics og tegnestifter!

jeg er (dessverre for meg) ikke sponset av produktene nevnt i dette innlegget

Rommet vårt

Da er vi endelig ferdig innflyttet 😀 Vi byttet 2 vinduer med utsikt mot «hagen» til 1 vindu med utsikt rett ut på gaten, men det nye rommet er i andre etasje, så jeg er dødsfornøyd. Så langt har jeg bare møtt en av dem jeg deler med, en hyggelig kinesisk gutt 🙂

Nå er jeg alene for ca. første gang, Martin skal være lenge på jobb og jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre på. Så her kommer en haug med bilder så dere kan få ett godt inntrykk av hvordan det ser ut på rommet.

Vi begynner med sengen, som har overraskende stor plass på undersiden (oversiden er nemlig veldig trang og liten). Her har jeg foreløpig alle koffertene våre og sko som ikke har vært i bruk enda.

Over sengen er det en praktisk hylle, som sikkert blir fullere etter hvert. Her ser dere også litt av korktavlen som går langs hele veggen, og som jeg skal fylle opp så snart jeg finner tegnestifter.

Så har vi badet, lite men greit.

Pulten min, som jeg antar at jeg kommer til å bruke mye tid ved. Jeg har også kjøpt en liten globus. Hovedsaklig så jeg kan visualisere hvor sinnsykt langt vekke Martin kommer til å være også skrive furteinnlegg om det her på bloggen. Pluss at den var søt da.

Skapet mitt. Her har Martin fått den øverste hyllen, og så langt klarer jeg meg fint med resten av plassen.

Så har vi gangen, hvor jeg har en ekstra knaggrekke over døren til badet, og dere får bilder både fra ytterdøren og fra pulten (!).

Til sist, utsikten:

Så deler jeg kjøkken med 4 andre, men der har jeg ikke turd å ta bilder enda. Men jeg har kjøpt veldig pene kopper og tallerkener, så dere får nok se til slutt.