london det er fiskebollens hjem

I dag ble seminaret mitt avlyst, jeg var dritlei av rommet mitt etter en uke med oppgaveskriving og jeg hadde fremdeles hjemlengsel. Så jeg bestemte meg for å være såpass eventyrlysten at jeg tok bussen ett sted jeg ikke har vært før. Jeg har altså prestert å bo nesten ett halvt år i London uten å besøke Scandinavian Kitchen. Hvorfor jeg ikke har gjort det før nå er tilnærmet uforståelig, men det har nok hatt noe med at jeg må til Oxford Circus først. Dagens oppdagelse er altså at det er verd alt stresset med Oxford Circus, FOR SE HVA JEG FIKK KJØPE DA.005

Her snakker vi altså om ting som tyrkis pepper, leverpostei, kokosboller, troika, dipmix, dumle og oboy! Fiskeboller! Knekkebrød! Skinkeost på tube! Til og med Lakrisal! Hvor godt er det egentlig lov å ha det spør jeg bare. Og hvis noen av dere tror at jeg ikke sitter og spiser knekkebrød med skinkeost og drikker Oboy nå så tar dere skammelig feil. 010

Dette er kanskje det beste måltidet jeg har hatt på mange uker.

009Og i morgen skal jeg ha fiskeboller til middag 😀

Reklamer

VKII

På denne siden, Bomb Sight – Mapping the World War 2 London Blitz Bomb Census, kan man se alle bombene som ble sluppet over London under andre verdenskrig. Det er ikke få for å si det slik! Her har jeg markert hvor jeg bor (grønt kryss). Hadde jeg bodd her under krigen hadde jeg lagt tynt ann, da ikke mindre enn tre bomber falt akkurat her. Litt sært å tenke på syns jeg. I dag er det ingenting rundt her som minner om disse bombene.
bomber

Vi flytter!

Etter å ha brukt to dager på å pakke ut viser det seg at vi er i feil leilighet. Som nevnt er det bare «under-graduates»  jenter her, så jeg bestemte meg for å spørre hva som var greien. Og, voila, jeg skal bytte rom til en flat med bare post-graduates! Så da er det bare å hive alt tilbake i koffertene, prøve å finne plass til alt kjøkkenutstyret jeg har kjøpt og dra alt med seg 100 meter ned  i gaten i morgen tidlig. Lurer på om jeg kan få låne en slag trillebår/elefant. Krysser fingrene for at jeg ikke bytter fra koselige til fæle flatmates!

Og da var vi i gang igjen!

Jeg våknet klokken ett natt til mandag, den store reisedagen, og bestemte meg for at jeg faktisk ikke ville flytte allikevel. Herregud tenkte jeg, jeg kjenner jo ingen i London! Jeg skal begynne på ett studie jeg ikke er helt sikker på hva egentlig handler om, jeg skal skrive en masteroppgave og jeg vet ikke hvordan eller om hva, jeg skal bo alene i en by med 8 millioner innbyggere. Hva er det jeg driver med?? Jeg var ikke mentalt forberedt. Ideèn min om å studere i UK kom ganske brått en gang etter nyttår. Hvis Martin skulle til Bangladesh kunne vel jeg også få lufte vingene litt. Jeg har altså tenkt på det en stund. Uheldigvis har tanken om å flytte til London for å studere til høsten befunnet seg i den delen av hjernen min der jeg oppbevarerer «ting jeg skal gjøre til høsten/til neste år/i morgen». Dette inkluderer også: Betale alle regninger med en gang. Drikke to liter vann hver dag. Jogge. Støvsuge en gang i uken. Ta tran. Renskrive notatene mine. Flytte til London.

Dette er jo ikke ting jeg tror skal skje. Ærlig talt. Jogge?? Dette er ting jeg har lyst at skal skje, men som jeg syns er helt forferdelig når jeg faktisk gjør dem. Dette er ting som tilhører en hypotetisk Super-Maria som står opp klokken 6 for å meditere i en time før hun stryker sengetøyet og sykler 20 km. til jobben som FN`s generealsekretær. Så da jeg plutselig befant meg på Flesland med 5 smekkfulle kofferter og en billett til Gatwick var jeg mildt sagt overrasket, frustrert og jeg hadde mest lyst til å kjøre hjem igjen og sitte i sofaen og se på tv. Ikke så mye annerledes enn de få gangene jeg finner ut at jeg skal jogge altså.

Men nå er vi her da. Tok taxi fra flyplassen og rett til Magenta House, hvor jeg har ett rom med bad og deler kjøkken med 4 andre. Første kvelden gikk vi rett ut for å spise på en av flere indiske restauranter som er rett rundt hjørnet. I går gikk vi for å handle og jeg så minst 3 te-butikker, en kostymebutikk hvor man kan leie ordentlige prinsessekjoler, en comic book store, en bokbutikk på 5 etasjer og så mange kule restauranter at jeg vet ikke hvor jeg skal begynne. Jeg gleder meg ikke akkurat til at Martin skal reise, og jeg blir boende her alene med en haug med fjortiser (alle jeg deler kjøkken med er akkurat ferdig med VGS og skal begynne første året på uni.) MEN jeg tror kanskje jeg skal overleve 😉
Nå har jeg det kjempetravelt, og internett er litt for tregt, så dere får nøye dere med ett slideshow med bilder fra de siste dagene 🙂