Godt Valg!

Tenker at alle gleder seg til valget i morgen? Jeg er ihvertfall supergiret, selv om jeg selv har stemt for leeeeeenge siden. Jeg forhåndsstemte nemlig her i London i august. Den norske ambassaden ligger i ett område jeg aldri er i til vanlig, og jeg gikk meg vill ca. 7 ganger siden alle gater ser helt like ut. Da var det litt deilig å plutselig oppdage ett skimt av rødt, hvitt og blått mellom trærne. 021
Selve ambassaden var ikke like vennlig, og døren var rett og slett stengt. Men på internett står det jo at man kan stemme mellom 10.00 og 15.00, og en annen herremann som var stengt ute med meg ringte rett og slett på og forlangte å få komme inn og utføre borgerplikten (!). Også fikk vi komme inn da, og jeg og tre andre fikk avgi våre stemmer. Jeg har begynt å få litt angst for at jeg ikke lukket konvoluttene riktig, og stemmen min ikke blir tellet, men jeg satser på at det bare er hjernen min som overdriver. Og sånn så jeg ut! 016

Lykke til med valget!

Plutselig ikke i London

Nei, føkk dette.

Triste nyheter for meg, gode nyheter for dere: Jeg flytter tilbake til Bergen! Jeg digger å bo i London, og jeg hadde planlagt og håpet på og krysset fingrene for at jeg skulle være her ett år til. Men sånn blir det ikke. Det er flere ting som har ført til dette:

  • Utdannelse i Storbritannia koster ganske mye, og lånet mitt i lånekassen er ikke akkurat lite fra før av.
  • Siden Martin nå er ferdig i Bangladesh og skal bo i Norge måtte vi ha betalt to husleier i ett helt år (og husleie i London er dyrt!)
  • Jeg savner dere ass. Jeg savner vennene mine, fjell og oppoverbakker, hulen, frisk luft, og ikke minst; Martin. Kleint, men sånn er det.

Men alt dette skulle jeg nok kunne taklet om den videre utdanningen min her hadde vært godt for noe. Men det er den altså ikke (!) Som dykk kanskje veit, så satser jeg jo litt på å kunne holde meg i akademia så lenge som mulig, og da er jo en doktorgrad den naturlige løsningen også syns jeg at det er gøy og interessant og har egentlig ikke lyst å gjøre noe som helst annet enn å forske resten av livet.   Men først må man jo ta en master. Masteroppgaver i Norge er på to år. Masteroppgaver i England er på ett år. Tada! Tenkte jeg; Jeg tar enkelt og greit 2 mastere i England, og vips, så er jeg også kvalifisert til en doktorgrad."Tror jeg flytter jeg" sa INGEN

Så etter å ha stresset ræven av meg i hele sommer med å søke på diverse universiteter her, overbevise dem om at karakterene mine kommer til å være gode nok og mast på veilederene mine om å få referanser, kom jeg på at det kanskje hadde vært lurt å sjekke med UiB om de var enige i planen min. Det var de ikke.

Som dere også kanskje har fått med dere så studerer jeg antropologi. Ett fag som i hovedsak dreier seg om å reise på feltarbeid og bo og leve blant dem du vil studere over lengre tid. Masteroppgaver i antropologi i Norge baserer seg på ett semester viet til feltarbeid, masteroppgaver i England har knapt nok noe som minner om feltarbeid i det hele tatt (ett par intervjuer kanskje, men det er det). Så ja. Nei. UiB har nok rett, det er best om jeg tar en master i Norge. Men jeg kan ikke si annet enn at det gjør skikkelig vondt. Jeg er nødt til å si nei til ett universitet jeg har drømt om å gå på i mange år, og jeg må flytte fra London, en by jeg stortrives i og bare så vidt føler jeg har begynt å bli kjent med. *grining* Nei, det er trist ass. Men jeg ser ikke helt noen annen løsning, så sånn blir det. Jeg flytter til Bergen i september, søker meg inn på master ved UiB til neste år og jobber i mellomtiden. Så tjener jeg ihvertfall penger, i stedet for å skylle dem ned sluket. Etter å mast hull i hodet på alle jeg bor med, sendt panikkfylte caps-lock mail til foreldrene mine og skypet i ca. 100 timer med Martin er jeg ganske sikker på at det er den rette avgjørelsen. MEN ÅH, JEG SYNS DET ER SÅ FINT Å BO I LONDON.

Halloumi koster 15 kroner her! Vin er på TILBUD i butikken! Jeg har bare møtt EN kjendis! Det er museum jeg ikke har vært på enda!! Og teaterforestillinger jeg ikke har sett!  DET ER SØNDAGSMARKEDER HER!

ett lite mirakel

Det er jo knapt nok til å tro, men jeg har altså VUNNET noe!

128Jeg tar jo stadig vekk brukerundersøkelser som lover vekk ipader og ferier og alt slikt, men jeg har selvfølgelig aldri vunnet noe som helst. Ikke en fergetur til Danmark en gang. Helt til nå! Jeg vant nemlig ett gavekort på 50 £ hos Amazon (takket ære studentundersøkelsen til universitet mitt). Så da har jeg rett og slett kjøpt meg ett lesebrett (!). Den billigste Kindle’en koster 69 £, så jeg la ut ca. 200 kr selv og er nå en lykkelig eier av en helt ny lesefjøl 😀 131

Jeg har lekt med tanken på ett lesebrett lenge, og følte nesten at det gavekortet var øremerket til formålet. Hittil er jeg ganske fornøyd, det blinker litt når jeg skifter side (men internett sier at jeg ikke kommer til å merke det etter en stund), og siden jeg valgte den billigste har den ikke touchscreen (kan nesten ikke huske sist jeg hadde noe med fysiske knapper!) men alt i alt er jeg veldig klar for å bli kjent med mr. Kindle 🙂 Den er veier lite, den er tynn og fin og viktigst av alt; den er lett å lese på. 133

Sånn ser det ut!

Doctor Who Prom (!)

Ok, så Lørdagspromet var ett sviende nederlag. Men heldigvis for oss (og for billettdamen og BBC) var det ett show på søndag også 😀 Søndagspromet startet derimot tidlig, så Martin og jeg stod opp klokken halv 8 (på en søndag!) og dro rett ut til Royal Albert Hall. Uheldigvis fungerer ingen av oss så tidlig om morgenen, så selv om vi var veldig instilt på å være først køen endte vi opp med å være sist. Og denne gangen var køen LANG. Mens vi på lørdag hadde stått omtrent 20 meter fra inngangen, gikk køen nå rundt halve hallen, over plassen og rundt nesten ett helt kvartal av gaten….Vi var VELDIG nervøse (selv om jeg faktisk hadde tatt på en doctor who t-skjorte for ekstra hell). 085 089 093
MEN SÅ KOM VI INN!
095

101

104
Og det var kjempegøy, og Madam Vastra var vertinne, og vi så Matt Smith og Jenna Louise Coleman og Peter Baker og Susan og Cybermen og Daleker.. og… og… og… og *eksploderer av fanfeels*


119 128 132 136 Med Prombilletter får man de beste plassene, rett foran scenen. Men det kan jo bli litt slitsomt å stå i to timer, så i pausen tok vi en gulvpause. 141
Jeg tror vi så omtrent alle Doctor Who monstre som har vært med i de nye seriene. KJEMPEGØY. Jeg dør litt fremdeles.
144 147 149 152 Og SE så nærmt vi var Matt Smith! 155 161

(Noen av oss ble så giret at de glemte hvilken vei kameraet burde være)
164 168 173 175
178

Beste Prom EVER.

The Proms!

Ahhhh….the BBC proms! Fantastiske, herlige BBC! I løpet av 8 fortreffelige uker, hver sommer, arrangerer BBC klassiske konserter i parker, i Cadogan Hall og ikke minst i Royal Albert Hall. Hvem som helst kan dukke opp, stå i kø og betale 5 pund for «standing area» billetter til noen av verdens beste orkestre og musikere. Eller, «å promme» som man sier («to prom» da, men i midt hode er alt fornorsket). Proms tradisjonen stammer fra 1895 (!), og startet da Robert Newman bestemte seg for å  kultivere massene ved nå ett større publikum, hovedsaklig ved hjelp av uformelle konserter og billige billetter. I 1927 tok BBC over, og The Proms blir i dag omtalt som «the world’s largest and most democratic musical festival» og går som aldri før. Man kan kjøpe billetter til alle konsertene, men det (potensielt) gøye er jo å promme. Opptil 1400 billetter er nemlig reservert for «prommers» og disse kan man kun kjøpe rett før showet (og i egen person). Altså er det bare å dukke opp før showet begynner, stille seg i kø og satse på at du får en billett!

Som nevnt er det hovedsaklig klassike konserter som holdes, men i år er det jo også Doctor Who‘s 50 års jubileum og dermed måtte selvfølgelig BBC holde ett Doctor Who Prom!  Billettene for å sitte i salen var allerede solgt ut da vi oppdaget dette, men som nevnt trenger (/kan) man ikke å kjøpe billetter på forhånd når man vil promme. Så Martin og jeg beregnet at hvis vi var der en times tid før showet startet var vi nødt til å få billetter. Deretter glemte vi tiden og gikk hjemmefra ett kvarter for sent, stoppet for å kjøpe iskaffe fordi det er 100 grader her for tiden og vi måtte ha noe kald væske å styrke oss på før vi tok banen, tok banen feil vei og måtte bytte to ganger og ankom Royal Albert Hall 15 minutter før showet startet. Køen gikk rundt bygget og vi stilte oss opp. Ting så bra ut, køen gikk rast og fint. 3 minutter før showet startet gikk vi opp trappen mot inngangen og billettluken, jeg hadde en 10 pund-lapp klar i hånden og da…da spør billettdamen meg hvor mange billetter jeg skal ha, «2» svarer jeg, «sorry, det er bare 1 igjen» !!                                  Så nei. Det ble ikke noe prom på oss på lørdag.

Vi prøvde å trøste oss med en is og en tur i Kensington Gardens, men jeg kan jo ikke benekte at det svir fremdeles. 1 billett igjen! Jeg syns egentlig jeg bør få mer kred for at jeg ikke bare forlot Martin utenfor og tok den billetten selv.   Så, her er noen bilder fra turen vår i Kensington Gardens, og videre til Hyde Park. I Hyde Park var det Rolling Stones konsert, og selv om halve parken var stengt av for konsertgåere lot ikke londonerne seg stoppe, og Rolling Stones fylte rett og slett opp hele Hyde Park med ett publikum som var fornøyd med å høre, ikke se, konserten og danse på gresset utenfor gjerdene. For oss føltes det mest ut som enda en konsert vi var stengt ute fra, så vi gikk hjem.

035

038 056 062 064 065 071 075 078 082 084

Men den som tror jeg gir meg så lett må nok tro om igjen!

om masteroppgaven, og forsikringer om at jeg (så vidt) er i live fremdeles

For joda, jeg eksisterer fremdeles. Nå har jeg ikke blogget spesielt mye her i det siste, noe som i første omgang var pga. den utrolige lure eksamenorganiseringen de har her. I stedet for å ha eksamen i ett fag når faget avsluttes, f.eks før jul, samler de nemlig alle eksamenene i en fin to ukers periode i slutten av vårsemesteret (hint: dette er faktisk ikke lurt). Nå er jeg heldigvis ferdig med dette, og jeg er en og en halv måned inne i sommersemesteret.

hvadaavis

Ja, for master studenter i storbritannia har nemlig ikke sommerferie. Også ikke-lurt spør du meg. Som dere kanskje vet, så tar man altså en master på 1 år her (i motsetning til Norge, og Europa generelt, hvor masteren tar 2 år). Men med 1 år menes det også 1 år, fra september til september, uten nevneverdige pauser (flere hadde til og med oppgaver over jul!). Først har man to vanlige semestre, fag og oppgaver og vanlig «skole» stemning, så kommer sommer-semesteret og da skriver man altså master oppgaven. I sommersemesteret har («selvfølgelig») de fleste professorer fri/forskningsferie, og dette inkluderer da også eventuelle veiledere på masteroppgaven. Men det er ikke ett kjempetap, for de har uansett ikke lov å gi deg tilbakemelding på den faktiske oppgaven din (!), da det «selvfølgelig» hadde vært juks.

øyenbryn

Det jeg til slutt bestemte meg for å skrive om viste seg å være vanskeligere å finne litteratur om enn ventet, og jeg har brukt en god måned (= altfor lang tid) på å finne relevant litteratur. Det hjalp heller ikke at det er vanskeligere å sette konkrete ord på hva jeg vil skrive om enn hva man skulle tro. Det handler om menneskehandel og hekseri og politi og jeg vet jo hva jeg skal skrive om, men nei, jeg kan ikke forklare deg mer om hva det er, og nei jeg har ikke funnet en klarere problemstilling. For å si det slik, jeg er litt stresset.

pingvinpustepose

«Heldigvis» forsikret veilederne mine meg om at jeg ikke trenger å stresse, masteroppgaven min er nemlig kun å anse som en vanlig skolestil, bare med litt flere ord. Mulig dette var ment å være oppmuntrende, men jeg kan ikke si at jeg ble videre motivert. Når jeg i tillegg leser flere norske masteroppgaver nå, der forfatterene har vært i feltet i ett halvt år, og får skrive oppgaver på over hundre sider med ordentlige analyser og egen empiri, blir jeg ganske enkelt misunnelig. Og igjen; litt umotivert over min egen «skolestil». Men, den må jo leveres inn, og jeg syns jo faktisk at det interessant (jeg må bare minne meg selv på det av og til), jeg har jo lyst å skrive en god oppgave (selv om den bare blir på rundt 20 sider) og sist, men ikke minst: jeg begynner å få seriøst dårlig tid. Dermed blir det nok ikke i overkant mye blogging fremover heller, men jeg skal allikevel prøve å være litt hyppigere i publiseringen. Snakkes når jeg har tid (/har gitt opp).

sofanu

bank holiday

I går var det fridag OG sol, en sjelden sjangse som jo måtte benyttes. Så vi tok turen til the Southbank Centre,og the Real Food Market som holder til på baksiden av senteret i helger og helligdager. Vi fikk smake på nesten alt som var, og siden vi var der rett før stengetid, og mye til slutt blir solgt for halv pris, endte vi opp med en hel handlebag full av bakevarer og wraps. Vi kjøpte sangria og fikk flotte papirparaplyer til pynt, som så sporenstreks blåste vekk og vi stod igjen som små barn som nettopp hadde mistet en helt ny is i bakken. Heldigvis så selgeren ulykken (evt. hørte hulkene våre) og gav oss nye paraplyer. Til sist gikk vi langs elven, kikket på bøker, krysset millenium bridge og tok bussen hjem. Veldig fin dag altså.

001 004 006 007 010 012 015 017 021