Plutselig ikke i London

Nei, føkk dette.

Triste nyheter for meg, gode nyheter for dere: Jeg flytter tilbake til Bergen! Jeg digger å bo i London, og jeg hadde planlagt og håpet på og krysset fingrene for at jeg skulle være her ett år til. Men sånn blir det ikke. Det er flere ting som har ført til dette:

  • Utdannelse i Storbritannia koster ganske mye, og lånet mitt i lånekassen er ikke akkurat lite fra før av.
  • Siden Martin nå er ferdig i Bangladesh og skal bo i Norge måtte vi ha betalt to husleier i ett helt år (og husleie i London er dyrt!)
  • Jeg savner dere ass. Jeg savner vennene mine, fjell og oppoverbakker, hulen, frisk luft, og ikke minst; Martin. Kleint, men sånn er det.

Men alt dette skulle jeg nok kunne taklet om den videre utdanningen min her hadde vært godt for noe. Men det er den altså ikke (!) Som dykk kanskje veit, så satser jeg jo litt på å kunne holde meg i akademia så lenge som mulig, og da er jo en doktorgrad den naturlige løsningen også syns jeg at det er gøy og interessant og har egentlig ikke lyst å gjøre noe som helst annet enn å forske resten av livet.   Men først må man jo ta en master. Masteroppgaver i Norge er på to år. Masteroppgaver i England er på ett år. Tada! Tenkte jeg; Jeg tar enkelt og greit 2 mastere i England, og vips, så er jeg også kvalifisert til en doktorgrad."Tror jeg flytter jeg" sa INGEN

Så etter å ha stresset ræven av meg i hele sommer med å søke på diverse universiteter her, overbevise dem om at karakterene mine kommer til å være gode nok og mast på veilederene mine om å få referanser, kom jeg på at det kanskje hadde vært lurt å sjekke med UiB om de var enige i planen min. Det var de ikke.

Som dere også kanskje har fått med dere så studerer jeg antropologi. Ett fag som i hovedsak dreier seg om å reise på feltarbeid og bo og leve blant dem du vil studere over lengre tid. Masteroppgaver i antropologi i Norge baserer seg på ett semester viet til feltarbeid, masteroppgaver i England har knapt nok noe som minner om feltarbeid i det hele tatt (ett par intervjuer kanskje, men det er det). Så ja. Nei. UiB har nok rett, det er best om jeg tar en master i Norge. Men jeg kan ikke si annet enn at det gjør skikkelig vondt. Jeg er nødt til å si nei til ett universitet jeg har drømt om å gå på i mange år, og jeg må flytte fra London, en by jeg stortrives i og bare så vidt føler jeg har begynt å bli kjent med. *grining* Nei, det er trist ass. Men jeg ser ikke helt noen annen løsning, så sånn blir det. Jeg flytter til Bergen i september, søker meg inn på master ved UiB til neste år og jobber i mellomtiden. Så tjener jeg ihvertfall penger, i stedet for å skylle dem ned sluket. Etter å mast hull i hodet på alle jeg bor med, sendt panikkfylte caps-lock mail til foreldrene mine og skypet i ca. 100 timer med Martin er jeg ganske sikker på at det er den rette avgjørelsen. MEN ÅH, JEG SYNS DET ER SÅ FINT Å BO I LONDON.

Halloumi koster 15 kroner her! Vin er på TILBUD i butikken! Jeg har bare møtt EN kjendis! Det er museum jeg ikke har vært på enda!! Og teaterforestillinger jeg ikke har sett!  DET ER SØNDAGSMARKEDER HER!

Advertisements

Mamma <3

Jeg har plutselig fått hjemlengsel, og da hjelper det jo ikke at jeg må feire morsdag uten mamma. Tåpelig. Egentlig er det pizzakveld her på søndager og den slags trøstemat hjelper jo på, men i dag har Sasha annonsert at hun skal lage salat til oss.

I tillegg mistenker jeg at jeg går glipp av en bollefest, siden det er både fastelaven og morsdag i dag.Tror kanskje jeg blir nødt til å lage vafler for å kompensere (boller er langt over mitt ferdighetsnivå, gjær er vanskelig!). Uansett, gratulerer med dagen til verdens beste mamma, skulle ønske jeg var hjemme hos deg og feiret dagen i lag med dere!

megogmamma

fredagsliste

009

Mens jeg sitter og venter på at kaffen skal begynne å utføre sitt oppdrag (å hindre meg fra å sovne mens jeg leser om kjønnsroller i Papua Ny Guinea) leser jeg aviser og blogger. I dag har både hjartesmil og ting som gjør en glad lagt ut den samme fredagslisten, så jeg hiver meg på kjøret jeg også (om jeg driver og utsetter ting nei? skjønner ikke hva du mener). Og siden jeg tydeligvis må øve mer for å holde på norsken (jf. pinlig da/når feil i tidligere innlegg) forsøker vi å ta det hele på nynorsk. Det er vel også mest høflig å svare på samme målform selv om jeg er usikker på høflighetsgraden når man ikke er helt stødig i nevnte målform.

kva for superkraft skulle du ha om du fekk sjansen?
Dette spørsmålet har me stadig oppe til debatt, men no når eg plutseleg bur så langt i frå alle saman (ikkje minst Martin, som eg må fly i over eit døgn for å møte) så vel eg meg utan tvil teleportering.

om du fekk femhundretusen å bruka på éin dag, kva skulle du bruka dei på?
femhundretusen dekker vel så vidt studielånet mitt tenkjer eg. men om vi skal ha det litt meir gøy så arrangerer vi eit kjempefint bryllaup (sjølv det nok blir hardt å gjøre på ein dag!), og eg kjøper meg eit nytt kamera og eit par ekstra flybilletter mellom Dhaka og London. Også hadde eg kanskje tatt det ut i kontantar og rulla rundt i sengen med dei. Nei, vent! Eg hadde tatt flyet til Nord-Afrika og gått til innkjøp av eit kjempestort silketeppe. Sjølvsagt.

08-09 2012 Cruise+Første Londondager 472

om du fekk leva i kva tiår som helst, kva skulle det vera?
eg tipper etterkrigstida, full av optimisme og håpefulle framtidsutsikter var fin. elers har eg også store håp for 3010 talet.

korleis ser drømmeleiligheten din ut?
Den er så høgt oppe som mulig, minst i tredje etasje. den har ein passe stor balkong, peis, vindusalkove, vegger i pastell og eit ordentlig spisebord.

kva var du mest redd for som liten?
indianarane som budde i skogen bak huset. og troll.

002

finst det nokon filmkarakter du alltid har kjent deg att i?
om eg skulle velje en akkurat no seier eg Lady Mary frå Downton Abbey. Også trur eg kjende meg veldig att i Anne frå Bjørkly då eg var liten. Men ho er jo frå ei bok så det tels kanskje ikkje.

om du får lov å laga di eigen fantasislekt, kven får vera med der?
Ah. Kongen, for då hadde eg jo vore prinsesse. Men sånn ellers så har eg eigentleg ikkje så lyst å bytte ut slekta mi. Kanskje Mary Douglas kunne ha vore eit fint tilskot, så kunne eg ha prata antropologi med nokon.

DSC03741DSC_0606

kva for tre greier vil du gjera før det er for seint?
Eg kommer berre på ein ting, og det er at eg vil gjøre eit ordentlig, langvarig feltarbeid. Martin er nemlig ikkje spesielt keen på tanken om at han skal vere att heime med masse ungar medan eg reiser til Afrika i eit halvt år om gangen. Ellers trur eg eigentleg ikkje at det er for seint å gjere noe ein har verkeleg lyst til.

korleis trur du at sommaren din kjem til å bli?
Stressande. Faktisk så gruar eg meg litt. Eg trur eg kommer til å sitte inne på eit bibliotek heile dagen, og berre sjå sola når eg går heim om kvelden. Men eg har òg eit svakt håp om at eg skal kunne ta litt fri og reise på hytten, besøke strendene i sør-england og bade i sjøen, og grille på nokon sin takterrasse. Og dessutan så kjem Martin hit for å ete lunsj med meg på kafé, så litt fint blir det nok uansett.

SAM_1191

kven fortel du hemlisar for?
Eg har ikkje så mykje løyndomar, men ein gong vart eg småforelska i nokon andre og klarte ikkje ein gong å la ver og si det til Martin. Då gjekk det uansett over. Så Martin får vite alt, men eg klarar så vidt å halde julegåver og slikt for meg sjølv. DSC04781

……………………………………………………………………………………………………………..

Nå skal jeg hoppe i dusjen, før jeg må sette i gang med å lage dumplings. Vi feirer nemlig kinesisk nyttår i dag, og det er viktig å spise lykkebringende mat i starten på det nye året.. Papua Ny Guinea får visst vente til i morgen.

2013, i bokform og på veggen.

005

Ett av målene mine i år er å bli en smule mer organisert og flink til å planlegge. Som masterstudent med mye å lese og mange deadlines er det en nødvendighet å kunne planlegge tiden godt. En god almanakk er rett og slett uunnværelig. Jeg er ikke hip nok til å bruke digitale kalendere, så jeg er alltid på utkikk etter den perfekte almanakken. I fjor prøvde jeg meg på moleskin sin lille røde, men i år er jeg tilbake til min store forelskelse (i almanakkverden ihvertfall): nemlig personlig almanacka. Du designer ganske enkelt din egen kalender! Det er perfekt. På forsiden har jeg som dere ser en fin plakat om te, og jeg har bilder fra mine tre største fandomer (bonuspoeng til den som ser alle tre ikke deg Karoline) og litt mer te. Inni har jeg valgt meg grønnstripete ukedager, pyntefugler, ukens gjøremål og ukens trening og bakerst har jeg en egen farveleggingsbok! I tillegg la jeg inn alle bursdager i familien da jeg bestilte for første gang (i 2007 kanskje?) og de ligger der fremdeles, fint oppdatert så jeg vet til og med hvor gamle folk blir (ble mest sjokkert over at jeg visstnok blir 25!).

007På baksiden titter Martin frem:

011I år har jeg også valgt meg en egen vegg-kalender, da jeg ikke fikk en til jul. Martin håvet inn to stykker, mens jeg altså måtte ta turen til en butikk og lide valgets kvaler. Til slutt bestemte jeg meg for Waterstones (bokbutikk) egen kalender. 2013 er året jeg skal slutte å prokastinere! Ihvertfall fra og med februar tenker jeg *kremt*

004Hver måned har ett eget sitat fra en kjent forfatter, og gode sitater syns jeg er veldig fint, så da ble det den kalenderen. 003Månedens sitat er fra ingen ringere enn Goethe:

Så da er det vel bare å sette i gang tenker jeg.

There and back again

Jeg skrudde bare av alt internett-anvaret mitt i julen jeg. I julen er ikke blogging, facebook og mobiltelefoner i tankene mine i det hele tatt. Men nå er julen over, det er ett nytt år, jeg er tilbake i London og jeg er klar for å gi dere en rask oppdatering om julen. Jeg har fremdeles ikke slått første bossen i Zelda, jeg har ikke kjøpt ullsåler til skoene eller vært på ikea, og jeg har ihvertfall ikke lest de 4 bøkene jeg lånte fra biblioteket før juleferien. Men jeg har kost meg veeeeeldig, fått nesten alt jeg ønsket meg (og ikke minst fine ting jeg ikke visste jeg ønsket meg), gått i ordentlig snø før den regnet vekk, fått oppdatert sladder om venneflokken, spist pinnekjøtt, drukket julebrus og sett tre nøtter til askepott. Jeg har nesten ikke tatt noen bilder (kamera faller i samme kategori som facebook: teknologi hjernen min ignorer i julen) men her er litt:

Først ett par bilder fra London før vi reiste hjem, da vi spiste fish & chips og var på Hobbiten premieren:

006 007 017 Så kom vi hjem, og var som alltid litt ubegrunnet bekymret for at Nissen ikke helt klarte å følge med på hvor jeg bor for tiden. Men julesokken var på plass i år også 🙂 Etter at askepott og prinsen atter en gang fant hverandre spiste vi grøt (Karoline fant mandelen i år, den sniken) og ventet på å åpne gaver. Same procedure as every year James. 039041042
Martin fikk en leke til å fordrrive tiden med i Bangladesh, men klarte ikke helt å vente så lenge på å prøve den ut 🙂 048
Nyttårsaften morgen reiste vi hjem, med ikke mindre enn 70 kg bagasje, og 4 kilo ekstra julefett («OH! You are so fat!!» sa en lykkelig kineser da vi kom hjem igjen) Jeg tror forresten vi brukte ihvertfall 10 minutter på å komme gjennom skydekket over Bergen. Tidlig på nyttårsaften viste seg også å være alle småbarnsforeldres yndlingstid å reise på. Aldri i hele mitt liv har jeg vært borti så mange hylskrikende barn på en gang (og jeg har jobbet i barnehage!). «Da kan vi endelig ønske dere velkommen til London» sa en utmattet flyvertinne da vi landet. Man må jo bare le. 057058
Og jammen hadde ikke en smånisse funnet frem til rommet mitt her også! 059

VKII

På denne siden, Bomb Sight – Mapping the World War 2 London Blitz Bomb Census, kan man se alle bombene som ble sluppet over London under andre verdenskrig. Det er ikke få for å si det slik! Her har jeg markert hvor jeg bor (grønt kryss). Hadde jeg bodd her under krigen hadde jeg lagt tynt ann, da ikke mindre enn tre bomber falt akkurat her. Litt sært å tenke på syns jeg. I dag er det ingenting rundt her som minner om disse bombene.
bomber

Radiatorbistand? Nei takk

Jeg regner med at alle har sett radi-aid videoen, der afrikanere mobiliseres til å dele varmen sin med Norge. Etter å ha ledd av den i noen uker, oppdaget jeg denne artikkelen nå: Radiatorbistand? Nei takk. Radi-aid prosjektet er nok dessverre naiv snillisme fra afrika, uten en god nok kartlegging av de reelle behovene og konsekvense dette vil ha for Norge. Det er mulig jeg syns dette er ekstra morsomt siden det er ofte er denne typen artikler vi leser i bistandsfaget mitt, men det er uansett lenge siden jeg har ledd høyt av ett leserinnlegg i avisen. ROFL.

Her er mine yndlingssitater:

  • Det finnes nok av eksempler på at mannen i huset sitter foran radiatoren mens kvinnene jobber i kaldere deler av huset.
  • Over store deler av Vestlandet er det nordmenn som har mer behov for en paraply enn en radiator vinterstid.
  • Den strukturelle varmemangelen løses ikke med ovner, her må grunnleggende kuldebekjempende strategier tas i bruk.
  • Kanskje vil de bli brukt som skistativ.
  • Gi en mann en radiator og han er varm til strømmen går.

Kommentarfeltet er også en gullgruve:

  • Paid, not aid må være mottoet her. Kan vi betale strømregningen, trenger vi ikke u-hjelp.
  • Dere må komme dere ut fra kontoret, vekk fra cafelattebarene, ut på bygda og stikke fingeren i jorda. Men dere kommer ikke til å få det til. Hvorfor? Fordi det er tele!
  • Norge er ikke så kaldt som radi-aid og norske myndigheter skal ha det til. Det norske folk er rett og slett blitt manipulert gjennom flere tiår av statsfinansierte norske medier.