om masteroppgaven, og forsikringer om at jeg (så vidt) er i live fremdeles

For joda, jeg eksisterer fremdeles. Nå har jeg ikke blogget spesielt mye her i det siste, noe som i første omgang var pga. den utrolige lure eksamenorganiseringen de har her. I stedet for å ha eksamen i ett fag når faget avsluttes, f.eks før jul, samler de nemlig alle eksamenene i en fin to ukers periode i slutten av vårsemesteret (hint: dette er faktisk ikke lurt). Nå er jeg heldigvis ferdig med dette, og jeg er en og en halv måned inne i sommersemesteret.

hvadaavis

Ja, for master studenter i storbritannia har nemlig ikke sommerferie. Også ikke-lurt spør du meg. Som dere kanskje vet, så tar man altså en master på 1 år her (i motsetning til Norge, og Europa generelt, hvor masteren tar 2 år). Men med 1 år menes det også 1 år, fra september til september, uten nevneverdige pauser (flere hadde til og med oppgaver over jul!). Først har man to vanlige semestre, fag og oppgaver og vanlig «skole» stemning, så kommer sommer-semesteret og da skriver man altså master oppgaven. I sommersemesteret har («selvfølgelig») de fleste professorer fri/forskningsferie, og dette inkluderer da også eventuelle veiledere på masteroppgaven. Men det er ikke ett kjempetap, for de har uansett ikke lov å gi deg tilbakemelding på den faktiske oppgaven din (!), da det «selvfølgelig» hadde vært juks.

øyenbryn

Det jeg til slutt bestemte meg for å skrive om viste seg å være vanskeligere å finne litteratur om enn ventet, og jeg har brukt en god måned (= altfor lang tid) på å finne relevant litteratur. Det hjalp heller ikke at det er vanskeligere å sette konkrete ord på hva jeg vil skrive om enn hva man skulle tro. Det handler om menneskehandel og hekseri og politi og jeg vet jo hva jeg skal skrive om, men nei, jeg kan ikke forklare deg mer om hva det er, og nei jeg har ikke funnet en klarere problemstilling. For å si det slik, jeg er litt stresset.

pingvinpustepose

«Heldigvis» forsikret veilederne mine meg om at jeg ikke trenger å stresse, masteroppgaven min er nemlig kun å anse som en vanlig skolestil, bare med litt flere ord. Mulig dette var ment å være oppmuntrende, men jeg kan ikke si at jeg ble videre motivert. Når jeg i tillegg leser flere norske masteroppgaver nå, der forfatterene har vært i feltet i ett halvt år, og får skrive oppgaver på over hundre sider med ordentlige analyser og egen empiri, blir jeg ganske enkelt misunnelig. Og igjen; litt umotivert over min egen «skolestil». Men, den må jo leveres inn, og jeg syns jo faktisk at det interessant (jeg må bare minne meg selv på det av og til), jeg har jo lyst å skrive en god oppgave (selv om den bare blir på rundt 20 sider) og sist, men ikke minst: jeg begynner å få seriøst dårlig tid. Dermed blir det nok ikke i overkant mye blogging fremover heller, men jeg skal allikevel prøve å være litt hyppigere i publiseringen. Snakkes når jeg har tid (/har gitt opp).

sofanu

Advertisements

kommenter i vilden sky ;)

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s