blomster (på veggen)

For tiden er alle blogger jeg leser veldig opptatt av hvor utrolig fint og koselig og på grensen til livsnødvendig det er å alltid ha friske blomster på stuebordet. For meg er det selvfølgelig ikke ett alternativ (hvis jeg ikke plutselig skulle få ett ønske om å være den første i historien som blir drept av petunia og prestekraver). Men selv om blomster bare påfører meg ubehag, syns jeg jo at der er koselig med blomster i vinduskarmen. Etter et mislykket forsøk med en kaktus som plutselig stod i blomst og gjorde meg inhabil i en hel uke før jeg fant ut hvem som var synderen, fant jeg en løsning denne uken:

021Jeg fant en kjempefin kalender, massakrerte den, og har nå en hel kollasje av blomsterillustrasjoner på veggen 🙂

030 032Jeg tror kanskje jeg har ett behov for å ha det superjentete nå når jeg bor helt alene? (i vår gamle leilighet hadde vi Jack Daniels plakat i stuen, så jeg syns egentlig det er forståelig). Det var 3 bilder som ikke fikk plass over pulten, men det gjorde ingenting for de fikk henge til pynt i gangen i stedet.

036037Så nå har jeg blomster når jeg studerer, og blomster når jeg knyter skoene og gjør meg klar, og alt uten ett eneste nyseanfall. Minst like koselig som friske blomster spør du meg!

Reklamer

viva la imax

Ukens London-tips: Gå og se en film på BFI IMAX, kinoen med det største lerretet i Storbritannia. Vi tok turen i går for å se Les Miserables, og det var awsome. Skjermen er så stor at man blir helt sugd inn i bildet, og selv om det ikke var 3D dukket jeg da kanonene ble avfyrt. Anne Hathaway er forresten fantastisk i rollen som Fantine, jeg ante ikke at hun var så flink! Jeg har veldig lyst å si at det er den beste filmen jeg har sett i år, men siden vi fremdeles er i Januar virker det kanskje ikke så imponerende? Uansett, hvis du er i London og er glad i film; BFI IMAX er absolutt verd ett besøk.

gavroche

IMAX!

2013, i bokform og på veggen.

005

Ett av målene mine i år er å bli en smule mer organisert og flink til å planlegge. Som masterstudent med mye å lese og mange deadlines er det en nødvendighet å kunne planlegge tiden godt. En god almanakk er rett og slett uunnværelig. Jeg er ikke hip nok til å bruke digitale kalendere, så jeg er alltid på utkikk etter den perfekte almanakken. I fjor prøvde jeg meg på moleskin sin lille røde, men i år er jeg tilbake til min store forelskelse (i almanakkverden ihvertfall): nemlig personlig almanacka. Du designer ganske enkelt din egen kalender! Det er perfekt. På forsiden har jeg som dere ser en fin plakat om te, og jeg har bilder fra mine tre største fandomer (bonuspoeng til den som ser alle tre ikke deg Karoline) og litt mer te. Inni har jeg valgt meg grønnstripete ukedager, pyntefugler, ukens gjøremål og ukens trening og bakerst har jeg en egen farveleggingsbok! I tillegg la jeg inn alle bursdager i familien da jeg bestilte for første gang (i 2007 kanskje?) og de ligger der fremdeles, fint oppdatert så jeg vet til og med hvor gamle folk blir (ble mest sjokkert over at jeg visstnok blir 25!).

007På baksiden titter Martin frem:

011I år har jeg også valgt meg en egen vegg-kalender, da jeg ikke fikk en til jul. Martin håvet inn to stykker, mens jeg altså måtte ta turen til en butikk og lide valgets kvaler. Til slutt bestemte jeg meg for Waterstones (bokbutikk) egen kalender. 2013 er året jeg skal slutte å prokastinere! Ihvertfall fra og med februar tenker jeg *kremt*

004Hver måned har ett eget sitat fra en kjent forfatter, og gode sitater syns jeg er veldig fint, så da ble det den kalenderen. 003Månedens sitat er fra ingen ringere enn Goethe:

Så da er det vel bare å sette i gang tenker jeg.

det store snøfallet

I dag har det snødd her. Å være i London/England under snøfall er en noe spesiell opplevelse, siden ALLE FÅR PANIKK. Da jeg slo på nyhetene i dag morges og så store røde varseltrekanter med utropstegn spredd over et kart av england trodde jeg det hadde vært terrorangrep. Det viste seg å være værmeldingen. SNØ. Nyhetsdamen anbefalte alle å holde seg hjemme, ikke ta unødvendige sjangser hvis man absolutt måtte gå ut. Så, er det tidenes snøstorm?

Her er to mobilbilder jeg tok da jeg gikk hjem fra universitet:IMG598 IMG599

Utrolig nok er jeg fremdeles like hel.

Alle tog er forsinket (inkludert undergrunnen! den er UNDER BAKKEN!), biler kommer ikke frem og alle mennesker går kjempesakte for å ikke skli i den livsfarlige snøen. Ett annet menneske på internett har her beskrevet hva som skjer her:

  • Britain: what’s that
  • Britain: is that a….snoWFLAKE????!!?!?!
  • Britain: HOLY FUCKING FUCK A SNOWFLAKE
  • Britain: CLOSE THE SCHOOLS
  • Britain: SUSPEND ALL FLIGHTS
  • Britain: SHUT THE ROADS
  • Britain: STOP THE TRAINS
  • Britain: HOARD FOOD ITS A MOTHERFUCKING SNOWFLAKE
  • Britain: thE APOCALYPSE IS HERE
  • Britain: HOW WILL WE SURVIVE THIS TIME
  • Britain: HOW DO WE DEFY THE SNOWFLAKE
De vet bare ikke hva de skal gjøre. Man kan se det på folk også, som overhodet ikke vet hvordan de bør beskytte kroppen hvis en slik krisesituasjon skulle oppstå. Jeg har til nå observert tre kategorier:
Overkompensereren
– Dette er antagelig de menneskene som skriver nyhetsmanuskriptene og lager varseltrekanter til værmeldingen. Å gå på butikken når det snør sidestilles med å gå til nordpolen via sibir. Typiske kjennetegn er vannvittig store pelsluer, skjerf på to,tre meter og et meget bekymret ansiktsuttrykk.
Fjolset
– På den andre siden av skalaen finner vi det man best kan beskrive som fjols. Dette er de som enten ikke har vinterklær, ikke er klar over at det finnes andre årstider enn sommer, ikke har sett ut av vinduet på to måneder eller som nekter å ofre moteriktige antrekk i bytte mot å ikke fryse i hjel. Kjennetegn er ballerinasko, tynne strømpebukser, blåfrosne ankler og ett ansiktsuttykk som en høns som nettopp har våknet opp i en fryser.
Hybriden
– Dette er faktisk den vanskeligste kategorien å forstå. Dette er de som har skjønt at man trenger andre klær om vinteren enn om sommeren, men som ikke helt har skjønt hvordan man setter det sammen. Kjennetegnes av uggs, parkaser, tynn/ingen strømpebukse og kort, ermeløs kjole (evt. t-skjorte og shorts).

Hva skjer? Hva er greien? Lider hele england av kollektivt hukommelsestap hver vår og glemmer at det faktisk er noe som heter snø og kulde? Det føles til tider som om jeg lever i bygda der alle glemte at det var jul. bygda-3

«Ææææh, hva ER det som SKJER??»

Hvis det faktisk snør ordentlig her en en gang tror jeg rett og slett hele landet kommer til å legges ned.

festen

Martin reiste hjem igjen til Dhaka 14 januar. Nedsig. Den siste uken var noe preget av at jeg ble kjempeforkjølet, men det betyr jo egentlig bare at man har lov å ligge i sengen hele dagen og se på serier og spise snop, så det gikk greit det også. Vi så på Joss Whedons Dollhouse, som viste seg å være en perfekt tv-serie (se den!) og vi fikk akkurat skvist inn to sesonger på en ukes tid (og da var jeg så syk ett par ganger at jeg måtte sove etter å sett en episode). Men før forkjølelsen skjøt meg ned hadde vi fest i kollektivet, så da sier vi «kjør småpinlige festbilder»:

012 Vi hadde en flaske sprudlevann igjen fra nyttårsaften, og det er jo automatisk lik topp stemning.

mat2Ingen fest i flat nr.2 uten mat ;)…

gang3

...ei heller uten gangnam style

kj2bildene tyder på at det var gode diskusjoner ute og gikk (?)

015 018jeg hadde dessuten fått med en elefant-lykt da jeg kjøpte Amarula på flyplassen!

047 053Jeffrey viste frem julepresanger og partytriks

031 066 034og sånn var den festen!

dette gikk (åpenbart) hardt utover amarulaen, så nestemann som kommer på besøk kan godt ta med seg en ny en til meg!

Nyttårsaften 2012

Det er jo godt over en uke siden i fjor, så det er kanskje på tide dere får se hva vi drev med på årets siste og første dag? Nyttårsaften i London var fin og rolig, og med sinnsykt mye folk. Kvelden startet (selvfølgelig) med ett godt måltid. Vi fulgte kinesiske tradisjoner og lagde fisk (for lykke) og noe som føltes som en million dumplings (48). Denne gangen var dumplingsene faktisk vellykket, mye som følge av at Martin knadde deigen i en halvtime på forhånd. Å gjemme en mynt i en av dumplingene er en kinesisk tradisjon, på linje med mandelen i grøten i Norge, og den som finner mynten får hell og lykke i ett helt år. For ekstra mye lykke brukte vi i tillegg en mynt som falt ut av en lomme og deretter stod på høykant på gulvet i mange timer før noen fant den (!) Martin var heldiggrisen som fant mynten. 064 dumplings mynten

For å se på fyrverkeri dro vi til Westminster. Det var typ en million folk der, og de beste områdene var allerede sperret av for mange timer siden. Men sånt må man jo regne med, og vi stilte oss på sørsiden av elven (samme side som London Eye), og trodde selv at vi hadde funnet en ganske bra plass. Tidligere år har fyrverkeriet blitt sent fra både Westminster og Big Ben og London Eye, og da vi hadde god utsikt til begge var det topp stemning. tbane

fyr2 111 092 fyr1 Da vi senere så bilder og klipp fra fyrverkeriet i London som så slik ut, skjønte vi at fyrverkeri i profil kanskje ikke er tingen allikevel:

fyrverkeriJaja, det var kult uansett. Da vi skulle ta t-banen hjem igjen fra Waterloo station stod køen av folk to kvartal nedover en tofelts bilvei (steng for biler for anledningen). Vi gikk til neste stasjon, men brukte allikevel over to timer på en vei som vanligvis tar rundt 20 minutter.  tbanehjem

Men så dere! 2. nyttårsdag arrangerte Waltham Forest Council ett fyrverkerishow i Leyton Jubilee Park. Siden vi følte oss noe lurt av fyrverkeri nr. 1 tok jeg og Martin tuben helt ut i sone 4, gikk forbi en butikk med festlige lykter og en skummel kirkegård, og så det beste fyrverkeriet jeg har sett noensinne. Jeg var i ekstase i to dager etterpå. Ok, jeg har ikke sett så mye kult fyrverkeri (hei, rakettbatteri og familiepakke liksom), men dette var AWSOME. Det var satt til musikk, og det var superkult. Og jeg har en million bilder, hvorav ingen viser nøyaktig hvor kult det var. påveien fyr3 047

Men altså: Superawsome! Og da var vi klar for 2013 😀

There and back again

Jeg skrudde bare av alt internett-anvaret mitt i julen jeg. I julen er ikke blogging, facebook og mobiltelefoner i tankene mine i det hele tatt. Men nå er julen over, det er ett nytt år, jeg er tilbake i London og jeg er klar for å gi dere en rask oppdatering om julen. Jeg har fremdeles ikke slått første bossen i Zelda, jeg har ikke kjøpt ullsåler til skoene eller vært på ikea, og jeg har ihvertfall ikke lest de 4 bøkene jeg lånte fra biblioteket før juleferien. Men jeg har kost meg veeeeeldig, fått nesten alt jeg ønsket meg (og ikke minst fine ting jeg ikke visste jeg ønsket meg), gått i ordentlig snø før den regnet vekk, fått oppdatert sladder om venneflokken, spist pinnekjøtt, drukket julebrus og sett tre nøtter til askepott. Jeg har nesten ikke tatt noen bilder (kamera faller i samme kategori som facebook: teknologi hjernen min ignorer i julen) men her er litt:

Først ett par bilder fra London før vi reiste hjem, da vi spiste fish & chips og var på Hobbiten premieren:

006 007 017 Så kom vi hjem, og var som alltid litt ubegrunnet bekymret for at Nissen ikke helt klarte å følge med på hvor jeg bor for tiden. Men julesokken var på plass i år også 🙂 Etter at askepott og prinsen atter en gang fant hverandre spiste vi grøt (Karoline fant mandelen i år, den sniken) og ventet på å åpne gaver. Same procedure as every year James. 039041042
Martin fikk en leke til å fordrrive tiden med i Bangladesh, men klarte ikke helt å vente så lenge på å prøve den ut 🙂 048
Nyttårsaften morgen reiste vi hjem, med ikke mindre enn 70 kg bagasje, og 4 kilo ekstra julefett («OH! You are so fat!!» sa en lykkelig kineser da vi kom hjem igjen) Jeg tror forresten vi brukte ihvertfall 10 minutter på å komme gjennom skydekket over Bergen. Tidlig på nyttårsaften viste seg også å være alle småbarnsforeldres yndlingstid å reise på. Aldri i hele mitt liv har jeg vært borti så mange hylskrikende barn på en gang (og jeg har jobbet i barnehage!). «Da kan vi endelig ønske dere velkommen til London» sa en utmattet flyvertinne da vi landet. Man må jo bare le. 057058
Og jammen hadde ikke en smånisse funnet frem til rommet mitt her også! 059