min antropologi

Jeg holder på å ta en mastergrad i det vi kan kalle medisinsk-sosialantropologi. Det er mange som lurer på hva dette egentlig betyr, så jeg tenkte jeg kunne begynne å skrive litt om hva jeg leser og tenker på for tiden. Først litt om hvordan masteropplegget mitt fungerer: Temaet er altså medisinsk antropologi. Men i tillegg til å ta faget «Healt, medicine and social power I & II» som er obligatorisk for meg, har jeg ett valgfag i første og andre semester. I høst tar jeg ett fag om kritikk av utviklingsteori, mens jeg har valgt kjønnsteori til våren. I det tredje semesteret, sommeren (engelskmenn hopper bare pent over sommerferien og har derfor 3 semestre), skal jeg skrive en masteroppgave.

Men hva ER medisink antropologi? Sosialantropologi er altså «det sammenlignende studiet av kultur og samfunn». Antropologer er på en måte arkeologer for nåtiden. Vi studerer (store eller små!) grupper av mennesker og prøver å forstå hva som ‘ er greien’. Det er ikke alltid det er så lett å se hvordan dette er matnyttig for utenforstående, men jeg føler ihvertfall at en økt forståelse for hvorfor mennesker gjør og tenker sånn eller slik er viktig kunnskap. Dessuten er det jo utrolig spennende. Det beste jeg vet er når vinteren kommer, det er mørkt ute og jeg kan se inn i vinduene til fremmede mennesker mens de lager middag, ser på tv, krangler, ler, legger unger og sniker frem voksensnopet. Det er det som er antropologen i meg liksom, jeg er så nysgjerrig på hva andre folk gjør på 😉 Antropologi gir meg muligheten til å se inn i vinduet til folk fra absolutt hele verden, og samtidig få en forståelse for hva det er jeg egentlig ser. Antropologien har til dømes hjulpet meg å forstå hvorfor sjamanisme virker, hva bakgrunnen er for mat-tabuene i jødedom og islam, hvordan den industrielle revolusjonen førte til nasjonalisme og hvordan kunnskap produsereres og innlemmes i vår kroppslige opplevelse av verden. (den siste tok en stund å få taket på ja). Antropologi handler altså om alt. Derfor må man velge ett spesialiseringsområde. Er det noen som ser tv-serien Bones? Hun er antropolog, men hun er spesialisert i menneskelig biologi, ikke kultur (og selvfølgelig mer presist det menneskelige skjelettet). Man kan også velge å studere aper (Jane Goodall er antropolog), eller språk og språkets innflytelse på vår virkelighetsforståelse, eller organisasjon i statsløse samfunn, eller storbyer, landsbyer, eldgamle sivilisasjoner eller helt nye samfunnsgrupper, eller hva med religion, kjønnsroller, barneoppdragelse, ungdomskultur, familiesystemer, internett, mote, feng shui, gaver, meditasjon, mediakultur eller fiskerier i tyrkia? Noen viktige hoved-undergrupper i sosialantropologi er religion, økonomi, medisin og lingvistikk. Jeg har altså falt ned i medisingruppen. Jeg søkte på flere fag jeg var interessert i, og dette programmet var det første jeg kom inn på. Så jeg sa JA, og voila, her er jeg.

Som mange vet så skrev jeg bachelor oppgaven min om Hekseri i Afrika. Det er jo typisk sånn «eksotisk antropologi» som var vanlig på 50 tallet, og som mange antropologer ikke er spesielt keen på i dag. Nå er det kult å studere vesten, se på den urbane kulturen og den globaliserte verden. Jeg litt irritert på denne holdningen for tiden, så jeg skal ikke gå så mye inn på det. Men la meg si at jeg slett ikke er interessert i hekseri fordi det er så eksotisk og spesielt. Jeg skrev om dette fordi det er ett dagsaktuelt, voksende tema, som henger sterkt sammen med hva som skjer når urbaniseringen øker, og når verden ‘blir mindre’ etter hvert som globaliseringen øker. Så det så.

Men, det medisinske aspektet. Som nevnt så må man snevre inn feltet litt når man studerer eller forsker, for å unngå å bare se ett stort diffust bilde. Antropologi er opptatt av de små detaljene, det handler om å gå i dybden på ett ett fenomen og virkelig forstå akkurat det som skjer der og da. Verden er mer som ett Hvor er Waldo-bilde enn et Monet- bilde. Det er bedre å studere en og en ting grundig enn å stå på avstand og prøve å finne ut av noe. Det er selvfølgelig gøy å pusle sammen disse småbitene etter hvert, og mange gjør dette også, men de fleste jobber altså med å skape sin egen lille puslebit. I mastergraden handler det om å utforske ett spesielt tema, som man altså helst bør være super interessert i. *kremt* medisin ja. Jeg tenkte jeg kunne gi dere ett eksempel på ett tema vi har diskutert mye dette semesteret, nemlig is disease cultural?

Er sykdom noe som egentlig er skapt av kultur? For å begynne med det mest åpenbare biomedisinske tilfellet: kreft. Kreft fantes nesten ikke for tusen år siden, og mange mener det er maten vi spiser, transporten vi bruker og måten vi kommuniserer på som er årsaken til den kraftige økningen de siste 200 årene. Var ikke røyk en del av den ‘kule’ ungdomskulturen på 1980 tallet, eller solarium i dag? Men så har vi det som jeg syns er mer interessant, nemlig såkalt psykosomatiske sykdomer. Her finner vi kategorien «culture bound diseases». Det er en gammel kategori, men den er fremdeles interessant å analysere. Det er noen sykdommer vi tilsynelatende bare finner hos noen spesifikke kulturer. Å gå amok er ett vanlig uttrykk på norsk, som kommer fra den ‘kulturbundne’ sykdomen mengamok i Malaysia. En person ble tatt over av en tiger-ånd og kunne drepe og skade helt vilt helt til ånden ble fjernet og personen var seg selv igjen. I store deler av sør-amerika kan du være så uheldig at du pådrar deg Susto, noe som fører til at du mister all energi og til slutt dør. I Brasil kan du lide av Nervos og bli helt lam. En viktig kritikk er selvfølgelig at dette er en undøvendig eksotisering av ikke-vestlige samfunn. Det som skjer er nemlig at disse funnene blir tolket som om det «bare er kulturen» og det kan derfor ikke være ordentlige sykdommer. Men hva med f.eks Anoreksia? En anerkjent sykdom, som nesten utelukkende eksisterer i vestlige samfunn, og som dessuten ofte beskrives som å være besatt av en annen person («ana») som det er umulig å drive ut. Hva med fedme? Homofili var ansett som psykisk sykdom i flere vestlige land til langt ut på 1970 tallet.

Eller hva med depresjoner? Det er ett tema som kanskje er spesielt viktig for meg, depresjoner og selvmord. Durkheim påviste i 1897 at selvmord er ett samfunnsskapt problem. Antall selvmord i forhold til befolkningen i ett stabilt samfunn (ingen store økonomiske kriser eller kriger) er det samme fra år til år. Å forklare dette ut i fra individuelle valg er nærmest umulig. I japan i dag er dødsårsak nr.1 blant dem under 30 selvmord. Det er en utvikling som bare «plutselig» skjøt fart i løpet av de siste tjue årene. Selvmordsraten økte f. eks med 34.7% fra ’97 til ’98! Da er det interessant (og til og med nyttig!) å studere det japanske samfunnet. Og er egentlig depresjoner det samme i alle kulturer? Obeyesekere påstår f.eks at vestlig depresjon ikke finnes hos buddhister, fordi buddhister strever etter å være deprimert og ulykkelige.

But I digress. I mine studier håper jeg fremdeles å kunne skrive om hekserifenomenet. Jeg jobber med å formulere en klar tanke her, men det kan nok knyttes til både hiv/aids, kjønnsroller, kroppsbilde, homofili og identitet. Jobben min nå frem til jul handler om å finne en klar problemstilling og skrive en prosjektbeskrivelse. Jeg må finne ut hvordan jeg vil ‘forske’ for å finne ut det jeg vil vite; vil jeg bare lese andres arbeid og samle det på en ny måte eller vil jeg gjøre litt undersøkelser selv i ett feltarbeid? Kan jeg gjøre feltarbeid i det hele tatt? Hvor skal det være, hvor mye tid kan jeg bruke, hvordan skal det gjøres og hvilken etiske tillatelser og retningslinjer må jeg få? Denne «for-fasen», før arbeidet begynner er ikke min favorittdel for å si det mildt. Så hvis noen har noen gode ideèr her er det bare å skrike dem ut.

Hvis du syns dette var litt mye babbling, fremdeles ikke forstår hva jeg egentlig gjør (eller evt. hvorfor) eller er utslitt etter å lese hele dette innlegget kan du nå hvile øynene på disse supernusselige pusekattene.

P.S Hvis du skulle være interessert i litt antropologi i kvardagen anbefaler jeg boken «the spirit catches you and you fall down» av Ann Fadiman STERKT. Den handler om hvordan en familie fra Lao og det amerikanske helsesystemet kræsjet fullstendig da deres datter fikk epilepsi som spedbarn. Den gir ett utrolig godt innblikk i ulike medisinske kulturer, Hmong folkets lidelser og den er rett og slett rørende og utrolig godt skrevet. Og du trenger ingen antropologiske forkunnskaper 😉

Advertisements

4 thoughts on “min antropologi

  1. Fint å lese! Tror jeg forstår litt mer av hva du holder på med.
    Det er flere fag enn man aner som streifer innom medisinen. Bibliotekfag, for eksempel. Boken du anbefaler er nå bestilt fra et bibliotek for samfunnsfag til et bibliotek for medisin:-)

  2. Dette var virkelig en god beskrivelse Maria. Vi var litt bekymret for hva du drev med bort i storbyen London, men nå skjønner vi mere av studiene dine. Det er jo ikke helt enkelt å forstå, men vi synes du har et godt skriftspråk som forklarer tingene bra. Vi gleder oss til at dere kommer hjem, og til «smalahovegilde» her hos oss. Hilsen mormor og morfar.

kommenter i vilden sky ;)

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s